¡Qué (Monte) Rico!

Monte Rico var, som jeg allerede har nevnt, litt for varmt og klamt, og litt for slækt. Men vi hadde det da skrekkelig hyggelig likevel! Her kommer noen snapshots:

Et lite basseng på deling med nabobungalowen - og en Cashewnøttre over. Kunne ikke dy meg, måtte turne litt..

Snorre viser frem rare frukter og bær. Dette er en cashew. EN nøtt per frukt. Ikke rart de er dyre..

Kjempesjakk er tingen på Johnny's Place, Monte Rico.

Og når viften ikke funker, prøver Snorre å dytte den i gang. Mission failed, vi var alle svette den natten.

Beste middagen i løpet av mitt opphold i Mellom-Amerika - på Pelicán.

Over gjennomsnittlig avslappende bar. Hva skal man med stoler når man kan ligge på madrasser på gulvet?

Litt skummelt tivoli.

Mmm, Coco Fria.

Ikke så mmm, ville du quita la sed (slukket tørsten) fra denne kiosken?

Det var Monte Rico. Mas o menos.

Farger, folk og festival - Antigua i bilder.

Her kommer resten av historien fra Guatemala - med bilder!

Foruten å handle litt for mye og "feire" påske i Antigua, har vi trasket mye rundt. Det å være fem på tur har vært veldig greit, for vi har alltid kunnet dele oss hvis det har vært ulike ønsker eller behov, men vi har også kunnet traske endel sammen. Første dagen var Snorre, Emma og jeg ute og så oss om, shoppet litt og drakk kaffe.

Gate i vakre Antigua.

Meg som lukter litt på blomster,

og Emma på det første hostellet vårt.

Snorre og meg i hovedgaten.

Vi fant en gammel ruin og kikket litt på den, utsikten og tok litt for mange bilder. Her er noen av mine favoritter:

Mer blomsterlukting...

Emma og Snorre skuer utover Volcan Fuego.

...og enda mer...

Gamle ruiner

Hoppe!

De siste dagene i Antigua var kraftig preget av Semana Santa, og vi var nysgjerrige skuende. Torsdagen trasket vi rundt og kikket litt på kirker og byen og slikt. I Iglesia de la Merced, som er stor og lå nærmest hostellet vårt, var det svære utstilliger med prosesjonsstatuer og offergaver i form av alt fra frukt og brød til egen bløtkake med Jesus på.

Liten gutt i påskekostyme på plassen foran Iglesia de la Merced.

Langfredag tok det helt av. To helt ENORME prosesjoner fra det største kirkene i byen møttes på torget og gikk hver sin runde. Grovt regnet vil jeg anslå at det var over 100 000 mennesker på det lille området Parque Central utgjør i Antigua. Vi var fanget i midten av det hele, og hadde dermed en vanvittig utsikt.

MANGE mennesker!

Jeg som lurer på hva som skjer der borte..

Korsfestelsen iscenesatt.

Parque Central og MYE mennesker-

Enorme dukker iscenesatt i påskeevangeliet ble båret på enorme trebårer, og alt fra unge gutter til gamle menn deltok i bæringen. De så ut som de holdt på å kollapse, men hva vet jeg, man skal vel lide i denne høytiden.. Alle menn og kvinner som deltok i toget var kledd i sorte kostymer, det var røkelse overalt, og skummel hornmusikk ble spilt mens prosesjonen gikk forbi. De kreftene hvert enkelt menneske bruker for å bære disse bårene og de verdiene som ligger i hver enkelt lille detalj i dem er helt utrolig imponerende. Det er pompøst, overdådig og etter min smak i overkant grotesk. Likevel er det en folkefest, og en gledens tid. Merkelig kombinasjon. Noe av det vakreste jeg har sett er alle familier og venner som samarbeider om å lage svære blomsterdekorasjoner i gatene. For noen virker det som om dette er høydepunktet. Barn og voksne sammen pynter med furubar, blomster, farget sagflis og andre ting i de flotteste mønstre og motiver. Hele byen lukter av barnåler og friske blomster, og små og store er ute hele dagen og natten for å gjøre dem ferdig, de spiser sammen, hører på musikk og hjelper hverandre. Ganske flott. Bare synd disse dekorasjonene varer i nøyaktig en natt.

Liten gutt som hjelper far å vanne...

En av maaaange vakre dekorasjoner..

..og den som etter min mening tok kaka...

Antigua har vært en av de mest spennende opplevelsene jeg har hatt på lenge, og jeg er vanvittig glad for at jeg dro. Vi var nok en dag for lenge. Etter litt for mye shopping og trasking i 500 år gamle brosteinsgater, begynte flere å bli litt lei, tror jeg. Likevel tror jeg ikke at jeg er ferdig med Guatemala. Dette er et land som har så mye å by på at det definitivt ikke holder med en drøy uke. Det får bli mer en annen gang.

Det føles godt å være hjemme igjen i León nå, etter en utrolig lang bussreise. Vi stod opp fire søndag morgen, og ble plukket opp av shuttlebussen som skulle frakte oss trygt ned fra fjellene til Guatemala City der bussen gikk fra. Tre filmer senere var bussen i San Salvador, og vi rakk såvidt å komme av bussen, før neste buss til Nicaragua kom og plukket oss opp igjen. Jeg har sovet litt, men også sett et flertall vanvittig dårlige spillefilmer, håndplukket av de bortskjemte rich-kidsa på 1.klasse i bussen.  Jeg kan ikke få sagt nok hvor ufattelig knirkefritt denne reisen har gått. Det er nesten så jeg ikke har hatt nok bord å banke i, men nå som jeg er hjemme igjen kan jeg prise meg lykkelig over tingenes tilstand. Jeg har følt meg trygg til enhver tid de siste ti dagene. Bussen har gått (omtrent) når den skal. Det har ordnet seg med bosted, ingen har blitt ranet eller frastjålet noe, og jeg tror jeg snakker for hele reisefølget mitt når jeg sier at dette har vært en vanvittig flott ferie. Her er vi, i skikkelig Abercrombie&Fitch-stil:

Snorre, Emma, Linn og Marit i sliten dørkarm.

Og der fikk jeg være med også :)

Guatemala. Hittil.

Litt av en reise! Startet med salsakveld på Olla Quemada, og endte dermed opp med så mye som 3 timer søvn. Ble vekket klokken 3.15 av Marit, skjønte ingenting. Hadde ti min på å hive med meg tingene og smøre mat. Vi hadde fått beskjed om å møte opp 45 minutter før bussen skulle gå, og endte opp med å sitte halvannen time på en råtten shellstajon utenfor León midt i svarte natten. Her kom verdens mest drita kar bort til oss, og vi fikk oss en ny og plagsom bestevenn. Det var et øyeblikk jeg trodde han skulle åpne smekken, smelle ut utstyret og urinere over oss alle sammen. Sjarmerende. Bussen kom til slutt. Sykt behagelig, god plass. Sove! Iskaldt, etterfulgt av altfor varmt. Første Grenseovergangen tok sykt lang tid. Sov gjennom hele Honduras, kanskje like greit. Leste bok gjennom hele El Salvador, Broken Paradise (anbefaler den til alle!!), og forsøkte mitt beste å ikke grine så alle så det. Sykt trist bok, men av de beste jeg har lest.

Guatemala City var kaldt, og de som skulle hente oss var over en time forsinket. Da de endelig kom, ble vi stappet inn i en minibuss som må ha vært bygget for pygmeer eller kortvokste. Sovnet likevel, med Bo Kaspers på øret. Tok en time å vekke vakten på hostellet, men etter 24 timer på reise orket jeg ikke å irritere meg i det hele tatt. Likevel må det nevnes hvor usannsynlig digg det var å legge seg i den småshabby sengen i den enda mere shabby bungalowen vi hadde booket. Hotellet forøvrig var ganske fint, med privat svømme-(vel, egentlig plaske-)basseng til to og to bungalower.

I Monte Rico er det lite å gjøre. Veldig lite. Tre dager her holder i massevis. Jeg er glad i å slappe av, men dette ble i overkant slækt. Når det i tillegg ikke er annet enn saltvann i dusjen, begynner man etter tre dager å kjenne seg ganske møkkete. I følge vår "reiseleder" Knut er dette vanligvis et rolig sted, men nå er det Semana Santa og det kan virke som om alle i hele Guatemala er her. Guatemaltecas fra hele landet er her med hele storfamilien, kjølebagger, stereoanlegg med grusom reggaetonmusikk og tusen flyteleker i alle basseng. Bestmødre, barnebarn, onkler og tanter i lystig og fuktig lag. Litt stress. Siste dagen byttet vi rom. Mye freshere, med flaggermus i taket, rotte på badet, MEN aircon. Alle hjerter gledet seg til å slutte å svette. Alle klærne var våte, litt av svette, litt av saltvann og det faktum at ingenting tørker på grunn av den høye luftfuktigheten.

Etter det som ble en ganske fuktig siste aften, var det herlig å rette nesen mot Antigua. Shuttlebussen hentet fem slitne Skandinaver i ti-tiden på formiddagen, og snaue fire timer senere var vi i den gamle kolonibyen som står på UNESCOS verdensarvliste. DET skjønner jeg. For et fantastisk sted! Det er rent her, menneskene er hyggelige og det finnes masse å se og gjøre. I tillegg er temperaturen helt utrolig. Tenk deg en flott sommerdag i slutten av august. Du er ute hele dagen og trasker rundt i shorts eller kjole. Når solen går ned, er det såpass kaldt at du må ha på deg en langermet genser, men det gjør ingenting fordi luften er så frisk og herlig. Sånn her det her. Hele året. Det lukter til og med sensommer her.

Det er i tillegg helt vanvittig mye å handle her. Hjelpes! Masse smykker, skjerf, klær, alt mulig. Mye er laget av Mayaer. Vanvittige farger, og utrolig mye fint. Jeg kjenner det brenner ganske bra i lommen.. I tillegg er det nå Semana Santa, og Antigua er en by folk valfarter til i denne høytiden. De smale brosteinsgatene er fulle av blomsterdekorasjoner, det henger pynt overalt og det går flere katolske prosesjoner gjennom gatene hver eneste dag. Det kryr av folk, Mayaer i sine folkedrakter, masse barn kledd ut som Jesus og Jomfru Maria. Det er matboder med alt fra pølser og sandwitcher til snop, popcorn og frukt. Alle barna løper rundt i sine litt for store kostymer og spiser is og klager over at de er slitne etter å ha gått så lenge i tog. Jeg får en underlig assosiasjon til 17.mai, faktisk...