History & physical.

Ukens høydepunkt: Nye briller! Klart syn er undervurdert... :)

Rar og annerledes uke. Jeg trodde jeg skulle få masse ekstra tid, siden dagene har vært atskillig kortere enn de første to ukene. Det jeg glemte å ta med i regnestykket var at de timene vi hadde ekstra per dag på sykehuset, er timer jeg nå bruker på å sove...

Vi har altså vært på UCI Family Health Care Center i Santa Ana denne uken. Har sett massevis av pasienter, og selv om det er moro, føler meg hele tiden under gjennomsnittet intelligent... Frustrerende følelse. Det er rett og slett ganske vanskelig å sjonglere to/tre språk, samtidig som man skal prøve å ta en decent history & physical (H&P) samt gjenfortelle historien til store, skumle overleger som stiller vanskelige spørsmål man ikke klarer å svare på. Midt i all forvirringen på onsdag klarte jeg å oversette en spansk setning til norsk til min amerikanske turnuslege... Hodet snurrer. Det som irriterer meg mest er at det ikke nødvendigvis er kunnskapen det skorter på (jeg vet da hvordan man skal ta en H&P på norsk), men evnen til å holde orden på altfor mange ting på en gang og i tillegg å klare å fange riktig tanke og ytre den til riktig tid. I tillegg er systemet deres helt utrolig tungvint, og ting tar latterlig lang tid. Når det er mye pasienter, er det full rulle og veldig moro. Når det er få pasienter, er det mye venting, mye loking og utrolig mye gammeldags og tungvint papirarbeid. Som medisinstudent er man selvfølgelig nederst på rangstigen, og vi brukes stort sett til arbeidsoppgaver som ingen andre vil ha. Faxing av papirer, hjernedød skriving og utfylling av skjemaer. Godt er det at turnuslegen som har ansvaret for oss synes at vi er "AWESOME!!" uansett hva vi gjør, og uansett hvor dumme vi er. Klamrer meg til det, selv om jeg vet at hun sier AWESOME om alt, også ting som åpenbart ikke er det...

...og ikke minst kjøpe kaffe til alle legene...

Likevel er det bare å nyte korte dager mens vi kan. Det er ganske mye roligere, og det er deilig å kunne sove til 0630 (!). Vi får masse pasienterfaring og bøttevis av trening. Det er litt kjedelig å være sekretær for residents, men det er jo bare sånn systemet er her.

Fredager er forelesningsdag, og eneste dagen i uken vi møter de andre studentene som har OB/GYN-rotasjonen sammen med oss. Det hjalp veldig å være med på fest forrige helg, nå er vi liksom innenfor. Etter forelesning på fredag dro vi alle sammen og spiste lunsj på Bruxie's Waffle Sandwich i Orange. Visstnok er det en American classic å spise waffle og fried chicken sammen. Mulig folk som har bodd i USA ikke lar seg overraske, men dette var nytt for meg (selv om jeg innerst inne ikke akkurat er sjokkert - det finnes rarere mat her borte enn det..) Men, du verden, så godt det var. Kjente at arteriene mine tettet seg mens jeg spiste, men det er visst "the best part of it all".. Snadder.

At Bruxie's :)

Waffle, fried chicken, cole slaw, chili honey - NAM!

Kjedelig å ha fredagsfølelse når man vet man skal opp supertidlig på lørdag også, til en tolvtimersvakt på føden for første gang. Heldigvis ble det en morsom dag, med akkurat passe tempo etter min smak. Emosjonell som jeg er, måtte jeg selvfølgelig felle en tåre eller tre da den første babyen kom. Litt mindre hyggelig reaksjon da jeg var med på en omskjæring en time senere og nesten gikk i bakken... På fødsel nummer to fikk jeg være med å hjelpe til på deler av den. Denne gangen klarte jeg å ikke sippe :) Dagen fløy av gårde, og plutselig var den over. 

Nå er det leggetid. Igjen. Planen var Disneyland i morgen, men vi dropper det til fordel for fornuftige aktiviteter som lesing, trening, skyping, og ikke minst vask av leilighet. Vi gikk i går endelig til anskaffelse av dusjforheng på badet, for å gjøre noe fuktproblemene vi har hatt. Hjalp tydeligvis ikke nok: for tredje lørdag på rad dukket det opp en liten hvit kar i hjørnet bak toalettet.

Lørdagssoppen..

 Bare tre uker igjen til første rotasjon er over! Skjønner ikke hvor tiden blir av...

Labor Day Weekend

Dette blir et innlegg med stor bilde:tekst-ratio.

Fredag: Slapp kveld. Joggetur og legge seg.

Lørdag: Ubrukelig trøtt, men fikk brukt mesteparten av formiddagen på å prate med noen av dere der hjemme - VELDIG hyggelig! Etter altfor mange timer innendørs, ruslet vi ned på Trader Joe's for å handle inn noe å ha med på festen vi var invitert til i Long Beach. Det er her resten av klassen vår tydeligvis bor. Med nyinnkjøpte klær, og litt vin og mat til spleiselaget, ble vi hentet av Joanna i klassen og kjørte med henne til vors. Plutselig var vi omgitt av medisinstudenter - masse nye mennesker. Svært trivelig! Vi dro etterhvert ut på et sted jeg ikke husker navnet på og møtte enda flere medisinstudenter. Turns out: De er ganske like norske medisinstudenter, gitt. Seriøse på ukedagene, ikke fullt så seriøse i helgene. Strålende aften, og tilsvarende mindre strålende søndag. Tror søvnmangelen kom og tok oss begge på sengen, så det ble en ekstra treg dag. Skype, film og diet coke på meg i allefall...

Random partypic

Stephanie og meg

Enda godt vi hadde en ekstra helgedag, nemlig i dag: Labor day! Dessverre bestemte bilen seg for å streike i morges da vi skulle dra, så vi brukte nesten to timer på å få noen fra AAA til å komme for å jumpstarte bilen. Det gikk fint til slutt og vi ankom SeaWorld rundt lunsjtid. Det er tydelig at dette er et sted som egner seg best for barn. Jeg tar meg selv i å tenke på hvor lite bra det er å ha alle disse dyrene i fangenskap osv. Men, vi fikk sett spekkhogger (eller Shamu!), delfiner, sjøløver og diverse andre dyr og attraksjoner.

Må ha Shamu-iskrem når man er på Shamu-show!

Free Willy osv..

Verdens kjedeligste "Tømmerrenna"

Jepp, akkurat høy nok..

Primadonna sjøløve som bare lå og deiget seg og poserte for interesserte forbipasserende..

Ok, jeg er en sucker for merchandise - Shamu-sugerør er nødvendig (og ny hatt)!

Delfinshow

Shamuuuuu! (Nei, jeg kjøpte den ikke..)

 Etter noen timer følte vi at vi hadde rundet parken ganske greit, og satte nesen mot downtown San Diego. Kjempekoselig by! Vi trasket rundt i noen timer og kikket oss rundt, og endte opp med å spise middag på en trivelig restaurant på 5th Avenue. Føler vi har fått masse ut av dagen, og håper på å ha litt ekstra energi når det er tilbake til hverdagen i morgen tidlig.

På trasketur i San Diego

mmm.. Burger!

Ehm, don't ask.

60 hours.

For en uke! Vi var definitivt "heldige" forrige uke, med få pasienter og lite å gjøre. Helgen forsvant fort, og hverdagen var så absolutt tilbake på mandag. Denne uken har vi fått et litt annet inntrykk enn forrige - det er STRESS å være lege i USA. Mange trøtte fjes og mye kaffe... Telte i dag, og regnet ut at jeg har tilbrakt 60 timer på sykehuset denne uken, altså i snitt tolv timer daglig. Det blir ikke mye igjen av døgnet etter det... Har aldri vært så trøtt, sulten og tung i bena som jeg har vært denne uken. På onsdag var jeg så sliten at jeg nesten begynte å gråte da vi fikk en page om at det var en ny pasient på akuttmottaket på slutten av dagen, akkurat da vi trodde vi kunne dra hjem. Hadde ikke spist annet enn en bagel mellom kl 0400 og 1800, og hadde allerede hatt en nesten-besvimelse på operasjonssalen... Heldigvis ble ikke denne pasienten lagt inn, så etter at vi hadde gjort vår siste post-op check, fikk vi endelig dra hjem kl 19. De andre dagene har også vært relativt galskap i forhold til når vi må opp for å komme oss til sykehuset i tide til å ha skrevet ferdig journalnotatene våre før legene kommer. Leiligheten vår ser ut som et helvete, bilen er rotete og skitten, og det meste er litt på halv tolv. Det skal bli godt med helg nå - det er til og med Labor Day på mandag, så vi har langhelg! SOVE!

Selv om det har vært ganske hardt, har vi jo overlevd. Vi har vært med på massevis av operasjoner denne uken, og sett utrolig mye kult (..og noe ikke så kult..). På de fleste operasjonene får vi ikke gjøre noe særlig. Jeg må da minne om at vi holder på med gynekologi, og da kan man kanskje forestille seg at det er begrenset med innsyn og bidragsmuligheter på en operasjon der det allerede er en overlege og to assistentleger som holder på der nede. Stort sett står vi bak på krakker eller sitter på stoler og prøver å følge med. Vi har begge blitt ganske rutinerte på å sette inn blærekateter, da. Woho! Likevel fikk jeg på onsdag lov til å scrubbe inn og faktisk gjøre noe på en operasjon - en colpocleise, som er en operasjon for kvinner med prolaps av bekkenorganer delvis eller helt ut av vaginalåpningen. Operasjonen går ut på å reparere prolapset ved å dytte tilbake det som er i ferd med å ramle ut og deretter sy igjen vagina (!). Høres drøyt ut, men det var kjempespennende å få være med. Vi har også vært med på flere inkontinensoperasjoner, cystoskopier, hysteroskopier, hysterektomier og aborter. Masse OR-tid. Det er moro.

Fra neste uke har vi to uker med poliklinikk i Santa Ana, en av byene rundt her med veldig stor prosentandel latinamerikanere. Der er dagene korte, bare 8-17 (alt er relativt..), og generelt litt mindre stress. Det skal bli deilig med litt mer tid og litt mer søvn. Er litt spent på hvordan det kommer til å gå med spansken, da. Riktignok hadde vi en pasient denne uken som ikke snakket en knyst engelsk, så jeg fikk prøvd meg litt, men jeg merker at det sitter langt inne. Jeg må likevel innrømme at jeg nå heller vi kikke inn i et spekulum, palpere livmorhalser og ta celleprøver på spansktalende pasienter i ni timer hver dag, enn å stå opp klokken fire hver dag i to uker til. Bra med litt variasjon. Vi blir snart dasket tilbake til den harde hverdagen igjen etter disse to ukene, med en uke med nattevakter på Labor&delivery rett før eksamen... Men, det betyr fødsler - og det gleder jeg med til!

Alt i alt: Ja, jeg er sliten, men fornøyd. Nei, jeg vil ikke hjem. Once in a lifetime experience osv.

(Beklager mangelen på bilder - men det er ikke lov til å ta bilder på sykehuset, og det er det eneste stedet jeg oppholder meg bortsett fra sengen min og en occational løpetur)

Bedtime.
God helg!