Cuba, hittil.

Cuba er et land uten kontakt med verden. Etter to dager her merker jeg at mitt behov for internett osv er større enn jeg trodde. Jeg har begrenset med tid til å skrive, og lover å fortelle mer når jeg kommer til Nica. Facebook fungerer heller ikke veldig bra på Cuba, så jeg frå ikke lagt ut link til bloggen. Håper kanskje noen kan gjøre det for meg? Utrolig hyggelig at så mange leser, makes me feel all warm and fuzzy inside. Det er faktisk godt å vite at man han folk som dere hjemme, og jeg ville reist hit med SAMTLIGE av dere!! For å si det på en pen måte så er ikke akkurat reisefølget optimalt...

Kort fortalt: Cuba er fett, og sprøtt! Det blir bare Havana disse fem dagene, er litt langt å reise videre når vi har såpass kort tid her. Men en ting er sikkert: hit skal jeg tilbake! Noen som er med?! Jeg har tatt masse bilder som vil komme snart. Søndag er dagen! Få av bildene er av meg, er mest scenery jeg har tatt bilde av; JEG er jo ikke noe spennende uansett. Bleikfeit nordmann foran kjente Cubanske steder... Jeg satser heller på komposisjon og estetikk...

Nå går snart internettkortet mitt ut (brukte over et kvarter på å forstå at facebook ikke funker her).

Frem tid søndag: ta vare paa dere selv, så skal jeg prøve å gjøre det samme. Rom er medisin for alle typer pinlige stillheter!!

xx kjaerleik!

To nye stempel i passet, jetlag og hovne ben - MEXICO!

Etter nesten et døgn med flyplasser, mat i mikroskopiske pakninger, "something to drink, miss?" og hovne ben som ikke får plass i skoene, er jeg ENDELIG fremme i Mexico City. Da jeg kjøpte billetten, tenkte jeg at det kom til å være stress å måtte sove over en natt her, men nå er jeg VM i lykkelig for det. Nydusjet sitter jeg i min helt egen queen size med rent sengetøy, på et langt over middels hotell rett ved flyplassen. Ett døgn med reise begynner å bli ganske nok, selv om det meste har gått knirkefritt. Vi har hatt god tid til alle avganger, bagasjen har kommet i tide og ingen har blitt stoppet i tollen, kroppsvisitert eller kryssforhørt. Nærmeste jeg kom kryssforhør var i passkøen på Newark:

Vakt: "Where in the US are you staying?"
Kristin: "I'm only in transit."
Vakt: "So where are you going?"
Kristin: "Mexico."
Vakt: "WHY?"
Kristin: "uhm... vacation *smiler nervøst*", følte meg som en kriminell..
(Valgte å ikke nevne Cuba, får heller ta forhøret når jeg kommer tilbake til Newark i mai og de sikkert lurer på hvorfor jeg har vært der..)

Det er utrolig hvor store ambisjoner man har om å få gjort saker og ting når man skal fly så langt. Jeg skulle for eksempel lese noen artikler om Nicaragua, men jeg sovnet. Da jeg våknet igjen, virket det mer fornuftig å spille Geni med Torje og se gode gamle "Ghost", med Patrick Swayze og Demi Moore. Litt pinlig å begynne å sippe på slutten av en klissete åttitallsfilm, og i allefall pinlig når man ser filmen alene på sin egen skjerm på et ellers fullt fly og alle kan se det:) Tiden fløy (ha ha) uansett avgårde, men jeg merker at jeg kommer til å kjenne jetlagen i morgen.

Av den grunn tror jeg at jeg skal legge meg nå. Klokken er ti over halv ett på natten her, i hodet mitt er klokken 0800(kos dere på forelesning, folkens!), og flyet vårt går 13.15 i morgen. Det betyr mange timer herlig snu-døgnet-søvn. Neste gang jeg gir lyd fra meg, har jeg forhåpentligvis klart å skaffe meg fem fregner, og en liten rom-promille. Jeg lover også bilder snart, må bare ha noe å ta bilde av først. Flyplassbilder ER ikke så fett..

xxx

rot!

Slik ser det ut når man er i flytte- og reisemodus!

Nå er i allefall alle praktiske saker i orden! Bøker, utstyr og visum er kjøpt. Jeg merker fremdeles godt at jeg fikk vaksine på mandag, med to støle deltoideusmuskler. Når det omsider er orden i dette rotet er jeg klar som et egg. Nå er det alvor, nå er det ordentlig. HURRA!