I ♥ NY.

Et herlig døgn på Managuas fineste hotell, samtidig som president Daniel Ortega bodde der, ble slutten på tre måneder i Nicaragua. Endelig på vei hjem, men ikke helt - først skulle et hyggelig søskengjensyn kombineres med oppdagelse av det som skulle vise seg å være verdens beste by: NEW YORK CITY!

 

Bror og søster i skjønn forening tatt med iPhone på toppen av Empire State Building.

Sliten etter en lang reise, var det ekstra uovertruffent å møte Helge igjen. Stor klem, og vandring fra Grand Central Station til hotellet på 49th street and 1st avenue. Kontrasten fra bygninger i max en etasjes høyde i Nicaragua til skyskrapere på alle kanter var ganske enorm. For ikke å snakke om å plutselig være i et land der man kan få akkurat hva man vil, når man vil, og så mye man vil. Jeg klarte ikke engang å bestemme meg for hva jeg ville spise til middag, valgmulighetene var for store, jeg var overveldet og kultursjokkert.

Trappen på Grand Central Station

Helge skuer utover metropolen.

Søndag trasket vi oppover 5th avenue og shoppet litt, før vi dro ned til Midtown og kom oss opp i Empire State Building. Mandatory. Og FOR en utsikt! Helge fikk bestilt seg to nye dresser og jeg forelsket meg i en litt for dyr ballkjole på SAKS. Den ble kjøpt dagen derpå, og sprakk dermed budsjettet totalt, sammen med endel andre klesplagg og sko. Fort gjort i en by som har alt...

Greit med et lite gitter slik at folk ikke bare kan hoppe ut over en lav sko.. Det er ganske langt ned.

Mandag gikk vi tur i Central Park, og spiste en herlig delilunsj mens vi så på alle ekornene som spratt frem overalt. Jeg hadde selvfølgelig klart å legge batteriet til kameraet på lading, og tok med andre ord med meg et tomt kamera på tur - blir få bilder av slikt. I håp om å få trimmet den kulturelle hjernehalvdelen også, satte vi kursen mot The Metropolitan Museum of Art - men der var det privatarrangement, og lekfolk som oss fikk ikke slippe inn. Det ble i stedenfor en liten svipptur innom Guggenheimmuseet. En tur innom Macy's, som endte opp med at vi mistet hverandre og jeg neste begynte å grine av frustrasjon. Ingen hadde mobil, og det var ca 500 000 mennesker butikken. Vi fant hverandre heldigvis, og det ble take-out pizza til middag. Brodern hadde nemlig ordnet billetter til Peter Gabriel i Radio City Music Hall. Iført nye klær begge to, inntok vi et syn av et teater - den gang det ble bygget var det verdens største innendørs teater - i overdådig art-deco-stil. Akustikken var av en annen verden og som om ikke dette var nok til å vippe enhver av pinnen, ble vi ganske overrasket da vår egen norske Ane Brun stod på scenen som oppvarmning. Og ikke nok med det, hun hadde en kjemperolle som Gabriels egen kordame, som toppet seg da de sang den gamle åttitallsslageren "Don't Give Up" bedre enn jeg noen gang har hørt den tidligere. Du vet du har vært på god konsert når du er litt blank i øyekroken og får gåsehud ved flere anledninger.

 

Grand Central Subway Station

 

Meg på Brooklyn Bridge

 

Brooklyn Bridge

 

Ground Zero

The Esplanades, havnepromenaden langs Hudson River.

Tirsdag tok vi Subwayen ned til Downtown. Vi fikk sett og foreviget Brooklyn Bridge, Wall Street, strandpromenaden langs Hudson med utsikt mot New Jersey og Frihetsgudinnen, og selvfølgelig Ground Zero. På vei tilbake trasket vi gjennom Chinatown, Little Italy og ned til East Village - forøvrig et nabolag jeg forelsket meg sånn i at jeg kunne flyttet på flekken hvis forholdene lå til rette for det. Tirsdag aften ble tilbrakt på mafiasteakhouse - Staks - der hittil i mitt liv den beste biffen noen sinne ble fortært. Etter en flaske vin på deling fant Vik-barna det for godt å ta en liten svingom på byen, og endte opp med å bli bestevenner med bartenteren Sean på en trivelig irsk pub i nærheten av hotellet vårt. Det ble en ganske tøff morgen, med 20 minutter å pakke og sjekke ut på. Mine nye teeth whitening strips ble glemt igjen sammen med diverse toalettartikler. Det er ikke så farlig. Vi kom oss avgårde, rimelig reduserte, og ombord på flyet. 50 dollar for ekstra bag reddet meg fra de fryktede overvektsgebyrene. Nå var det bare å komme seg hjem og håpe på at ingen ville finne mine cubanske sigarer på veien. Det gikk fint. De er nå trygt plassert i esken sin og kan brukes en og en ved spesielle anledninger.

New York er det mest fantastiske stedet på jord. Jeg har aldri før vært et sted som har vært så enig med meg. Hele stemningen, alt som skjer, alle mulighetene, variasjonene, shopping, og alle de hyggelige menneskene. Jeg er vanvittig glad for at jeg reiste med Helge - dette har vært et opphold med opplevelser jeg er glad jeg har fått dele med noen. Nå er det bare deilig å være hjemme igjen, men en ting er sikkert - til New York skal til tilbake og forhåpentligvis er det ikke så veldig mange år til. Hva gjelder Nicaragua, så vet jeg ikke helt. Jeg har jo hatt det utrolig bra der nede og som sagt lært mye både om meg selv og om verden, men jeg liker å tro at det finnes ganske mange flere land som kan gjøre det sammen, og som jeg kan glede meg til å oppdage. Nicaragua vil likevel alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt.

Med dette innlegget sier jeg takk for meg som reiseblogger. Tusen takk til alle som har lest, fulgt med, kommentert og likt bloggen min. Det har vært utrolig verdifullt for meg å skrive når jeg har sett at så mange følger med, og så har det jo vært litt terapi for min egen del også, da. Nå når jeg endelig er hjemme, kan vi jo snakke sammen ansikt til ansikt igjen. Det liker jeg best. Takk takk takk, alle sammen!