I går var det nemlig velkomstfest, eller FIESTA DE BIENVENIDOS. Vi fikk grillmat (som var kjempegod, med unntak av den merkeligste retten jeg har fått: anatomikunnskapene mine pekte meg i retning av riktig svar - hvilket kunne bekreftes av kokken: NYRER i bearnaise!! mmm) og punsj, og jaggu stakk det ikke innom et mariachiband utover kvelden!
På begynnelsen av kvelden fikk jeg litt "klassefest"-følelse, da det kun var lærerne som danset og alle studentene klamret seg til hver sin pils. Ettersom promillen kom seg opp på et tålelig nivå, tok det seg likevel ganske opp, og det hele endte med å bli en svært så minneverdig aften. Problemet er bare at dansing i denne varmen innebærer, som så mange andre former for fysisk aktivitet, vanvittig med svetting. Etter 20 minutter føltes det som om jeg hadde vært på spinning. Heldigvis blir alle like svette her, og det er allmenn forståelse for at blanke panner, svette som renner, klær som er våte på ryggen og mascara under øynene er et naturlig resultat av heftig dansing i kveldstemperaturer på over 30 grader. Forøvrig er det tydelig at man er i et annet land når all musikken du hører har latinorytmer, og alle danser salsa til nesten alt. Jeg har bare bestemt meg for å lære meg salsa mens jeg er her - det vil si at jeg har enda et punkt på listen over ting som skal læres. Men salsa kan man jo bare lære seg ved å stikke på byen. Alle her nede er dritgode til å danse, og lærer mer enn gjerne bort..Go'gjengen på Casa Santiago og nattevakten vår
Dette er Knut fra huset mitt, Marti og meg. Marti kan ikke et kløyva ord engelsk - blir rett og slett nødt til å prate spansk, selv om jeg ikke kan en dritt... Han prater i vei, og slenger inn noen "¿comprendes/entiendes?" underveis, hvorpå jeg svarer enden "si" eller "no" og forsøker - kun i presens(eneste tiden jeg kan bøye verb i) - å stotre frem noe som kan likne en setning. Forøvrig er Marti en innpåsliten jævel som ringer meg mellom 20 og 30 ganger daglig. Dum som jeg er klarte jeg å kline med ham på byen, og nå vil han ikke la meg være i fred. (anm: Han gav seg til slutt, og på slutten av oppholdet klarte jeg å forklare ham på spansk hvorfor jeg ikke var interessert i ham). Man kommer faktisk overraskende langt med ganske lite spansk i bagasjen, og i forhold til hvor minimalt jeg kunne før jeg dro må jeg si at jeg er ganske fornøyd med læringskurven. Gleder meg til å kunne snakke skikkelig!
Og her er Trine og jeg med Nicas nasjonaløl - Toña. Veldig god!
I morgen er det tidlig opp. Da skal vi gå på vulkantur på Nicaraguas yngste vulkan - Cerro Negro, som fortsatt er aktiv. Det er mange aktive vulkaner i Nicaragua, og fra Leon har vi utsikt til flere. I løpet av tiden jeg er her, har jeg som mål å komme meg opp på to til av dem. Det er visst helt fantastiske turer, og eneste måten å slippe unna den drepende varmen på. I den ene vulkanen kan man visst se glødende magma i krateret på toppen - DIT skal jeg! (kom meg aldri dit...) Nå er det kinotid - Valentines Day med spansk dubbing! Håper alle har det flott, og at dere ligger kleine og leser dette mens jeg er på toppen av en aktiv vulkan ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar