Nine down, three to go.

Karine dro meg med på cupcake-stedet vi har hørt om fra ALLE siden vi kom hit: Sprinkles. Red Velvet Cupcake var ganske stas.

Stadig flere uker fullført og ting man er ferdig med. Vi hadde vår siste dag på klinikk i Santa Ana på torsdag, og det var deilig å kunne stryke fra listen. Jeg er utrolig glad jeg ikke skal tilbake dit. Motivasjonen for å gjøre et godt inntrykk har ikke akkurat vært den beste denne uken. Min dårlige mandagsfølelse slapp liksom ikke helt taket, så mesteparten av uken har gått forbi i sneglefart. Du vet du er lei av det du gjør når du bruker ekstra lang tid på å tisse eller fylle opp vannflasken hver gang du ser at sykepleieren er i ferd med å skrive opp et nytt pasientnavn på tavlen... Jeg skjemmes. Heldigvis fikk jeg ålreite tilbakemeldinger fra legene likevel, så noe riktig har man da gjort. Denne uken fikk vi også beskjed om at vi stod på eksamen i GYN. Riktignok var karakteren helt middels, men den skriftlige tilbakemeldingen bar preg av at de legene vi har hatt med å gjøre, faktisk synes vi har gjort en god innsats. Det får man være fornøyd med.

Uken som begynte dårlig, klarte ikke helt å hente seg inn før i dag. Dette har rett og slett vært en skikkelig møkkauke. Har brukt litt av helgen på å finne ut av hva som egentlig er galt. Er fremdeles ikke helt sikker på hvorfor alt skal være så vrient nå. Jeg tror søvnmangel er en stor bidragsyter, kombinert med den evig dårlige samvittigheten for ikke å få lest nok, trent nok og spist sunt nok. Bruker veldig mye tid og krefter på å føle meg utilstrekkelig her borte, og det er jo fryktelig dumt, for ikke å snakke om unødvendig. Jobber veldig med meg selv nå, og kjenner at hjemlengselen er vanskelig å holde tilbake. Da er Karine god å ha. Når jeg bare vil sitte inne og sove eller bruke tid på tull, får hun meg med ut i solen. En uvurderlig egenskap (blant mange andre)! I dag, for eksempel, ble det dagstur til LA igjen, denne gangen for å kunne krysse av Hollywood Boulevard og Beverly Hills i boken. Check! Relativt oppskrytt hele greia, men kult å ha sett, for ikke å snakke om utrolig deilig å komme seg ut og se noe annet enn sykehuset og den slitne leiligheten vår. Jeg er vanvittig glad for at jeg bor her med noen som drar meg med på ting når jeg ikke hadde giddet eller orket selv. De siste dagene har det vært mer stress- og bekymring enn smil i ansiktet mitt, men i dag har jeg smilt mye. Det skal man ikke kimse av. Man skal helst smile hver dag.

Obligatorisk Walk of Fame-bilde. Jeg valgte Marilyn :)

Jeg har bestemt meg for at neste uke skal bli bedre. Vi skal på fotballkamp mellom UCLA og Berkeley neste lørdag, samt på Halloween-fest. Med andre ord MÅ neste uke bli bedre. Likevel må jeg innrømme at jeg teller ned nå. Tre uker til eksamen er over og vi er på road trip, for ikke å snakke om fire uker til road trip er over og jeg er hjemme igjen. Milde måne, som jeg gleder meg!