Da var det på tide med den første oppdateringen fra California, kanskje?
Turen over dammen begynte med en tur på tax free for å kjøpe presang til Ragnar (legen vi bor hos akkurat nå) og diverse andre nødvendigheter. En overpriset kopp kaffe og noen siste avskjedstekstmeldinger senere, satt vi på flyet til London. Vel gjennom første etappe, på vei gjennom passkontrollen på Heathrow, gikk Karine og jeg til hver vår skranke. Mannen i Karines skranke tok boarding passet hennes og rev det i småbiter uten forsvarsel, bare for å gi henne et nytt boarding pass - oppgradert til business class. Damen i min skranke gjorde ikke det. Forskjellsbehandlingen var i gang.. Litt snurt og oppgitt sluntret jeg etter Karine gjennom sikkerhetskontrollen og bort til British Airways' business class lounge. Mannen i denne skranken var hakket mer behjelpelig da vi forklarte at vi reiste sammen, og at det hadde skjedd en feil i at ikke også jeg hadde blitt oppgradert til business class. I første omgang fikk jeg lov til å bli med inn i loungen, men han var ikke helt sikker på hva han kunne gjøre med mitt boarding pass. Loungetilværelsen var svært behagelig, med gratis mat og drikke og digge sofaer. Vi konkluderte med at livet var relativt ålreit akkurat nå, helt til en nyrik italiensk familie med tre atale tenåringsdøtre ikke viste noen som helst respekt for intimsoner og dumpet ned omtrent oppå oss i sofaen der vi satt. Heldigvis var det ikke lenge til flyet vårt gikk, så irritasjonsmomentet forsvant relativt raskt. Vel fremme ved gaten bestemte vi oss for å kjøre hardt, og jeg loffet etter Karine på Fast Track boardingen frem til skranken, hvor jeg også ble oppgradert. Heldigvis! Hadde vært ganske stusselig å bli sittende nede på økonomi og sovne på skulderen til en random brite eller amerikaner, vel vitende om at Karine hadde egen seng og fri tilgang på alt man kunne ønske...
Turen fra Heathrow til LAX ble dermed ytterst behagelig, og tiden flyr bokstavelig talt av gårde når man kan ligge i fullstendig horisontal og sove til man kommer frem, kun avbrutt av treretters á la carte-middag, fersk frukt, champagne og varme scones. Uthvilte og klare ankom vi LAX i tretiden på ettermiddagen, og etter noen timer med litt loking og styr og en veldig lang og kronglete busstur var vi fremme hos Dr. Ragnar Amlie i suburbia heaven i Santa Ana.
Fremdeles litt jetlagged, våknet jeg klokken seks dagen etter, og ble med Karine på løpetur i nabolaget. En deilig morgen, 20 grader og overskyet, helt stille i gatene og egentlig helt perfekt løpevær. Etter min lille sykkelulykke for drøye to uker siden, var jeg litt usikker på hvordan denne løpeturen ville gå, men det gikk ganske greit. Vi fant frem til den lokale high schoolens athlethic field, og løp noen runder rundt fotballbanen. Føltes litt som å være med i en amerikansk film - utrolig kul opplevelse. De få andre morgenfuglene man treffer på er alle utrolig hyggelige, hilser og sier "morning" når man passerer.
Etter frokost var det på tide å komme i gang med ordning og fiksing - det er en del av det. Vi trasket ned til AT&T for å skaffe oss simkort til de norske telefonene våre, hvilket skulle vise seg å være mye vanskeligere enn forventet. Vi var over tre timer på mobilbutikken, og resultatet ble ganske middels. Karines telefon sliter med å sende tekstmeldinger til Norge, og hun kommer ikke på 3G-nettet. Mitt simkort fungerer ikke i iPhonen min, og dermed blir jeg nødt til å kjøpe en ny telefon her nede... Slitsomt, men sånn er det.
Ragnar kom og hentet oss på AT&T og vi dro ned på campus for å ordne med betaling av og nøkler til leiligheten og noen andre ting. Ettermiddagen ble tilbrakt i bakhagen ved bassenget. Viktig å nyte de rolige stundene mens vi kan. Mandag smeller det nemlig på skolen...
I dag ble det en spasertur i nabolaget for min del, og denne gangen fikk jeg sett high school-laget trene fotball før skolen. Still like being in an American movie:
Nå har vi ordnet med bilforsikring og skal straks ut for å registrere oss hos AAA, skaffe oss parkeringstillatelse på Campus, og forsøke å få tak i noen pene klær til å ha på på sykehuset. Jeg er veldig spent på hvordan skolen kommer til å bli. Det er helt klart at alle som har vært her før føler at de har hatt latterlig mye å gjøre, men i høst har de endret på timeplanen, slik at det kommer til å bli enda tøffere enn tidligere. De har nemlig forkortet ned rotasjonene i OB/GYN og Pediatrics fra åtte til seks uker - det vil si at vi har seks uker på å lære oss gyn og seks uker på pediadri. Etter det er vi faktisk ferdige. Det blir tolv uker med BEINHARD jobbing, men etter det er det ferie. Dette innebærer nok at det ikke kommer til å bli hyppige innlegg i bloggen, men jeg skal forsøke å holde en slags kontinuitet i ting.
Uansett - Cali life agrees with me foreløpig. Været er upåklagelig, passe varmt og sol hele tiden. Folk er blide, åpne og hjelpsomme og ting ordner seg stort sett selv om det kan ta litt tid. Dette kommer til å bli helt kanon!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar