Da var vi ferdige med den første uken på sykehuset. One down, eleven to go. Har som nevnt visstnok vært en relativt myk start på det hele, med få pasienter og mye lesetid. Likevel må jeg innrømme at jeg ikke synes det er så fryktelig mykt å måtte stå opp kl. 04.30, for å være på sykehuset og ta journal på en pasient innen kl. 06.15. Jeg har aldri vært så trøtt om morgenen før. Kanskje fordi det ikke er om morgenen, men midt på natten... (Jeg har nå gått til innkjøp av ClearEyes for å redde litt av den verste morratryne-looken). Heldigvis hadde vi ikke så mange forelesninger etter visitten vår, og kunne dra hjem før lunsj. Jeg dro på en liten handletur for å få tak i flere pene klær til å bruke på sykehuset, leste noen timer, dro på trening og var i seng før ti - på en fredag! Streit. Du vet du mangler søvn når du legger deg så tidlig og ikke våkner før halv ti dagen etter. Deilig å få lov til å sove. Hodet jobber hardere enn man tror, med så utrolig mange nye inntrykk, personer og ting å forholde seg til.
Vi har den første uken også blitt kjent med Evelyn, en utrolig trivelig 4. årsstudent som ble kjent med Ann Elise og Serina mens de var her i vår. Hun er på samme avdeling som oss på sykehuset om dagen, og hun var så snill å invitere oss med på Wine Night på klubbhuset i Palo Verde på lørdag. Vi trasket bort på vors rett borti gaten for oss, inn i en leilighet hvor vi ikke kjente en sjel. Ikke noe problem! Bare å si at man er fra Norge pleier å være icebreaker nok, og det var det også denne gangen. Wine Night var en opplevelse. Det er visst en fest bare for grad school studenter, så egentlig en stor gjeng med nerder. Men vi er jo nerder vi også, så det gikk strålende. Utrolig moro å få muligheten til å bli kjent med litt nye folk - de vi går i klasse med er ganske forsiktige og rare, pluss at jeg tror ikke de bruker tid på så mye annet enn medisin og andre medisinere. På festen i går møtte vi alt fra musikere og kunstnere til ingeniører. Variasjon er bra. Alt i alt en veldig hyggelig aften. På bildet over ser dere meg med to nye bekjentskaper - Kyle og Yaron. Rare, men trivelige folk (haha, dette er en av grunnene til at det lønner seg å skrive på norsk!).
Etter natt nummer to med tilstrekkelig søvnmengde var det på tide å få noe ut av søndagen. Turen gikk til Huntington Beach, et av de virkelig store surfestedene langs vestkysten. Karine fikk tatt surfekurs og var uti vannet mesteparten av dagen. Av økonomiske årsaker valgte jeg å la være akkurat i dag, og forsøkte heller å jobbe litt med min California-tan, lese, sove og følge med på litt lifeguard-action. Det var kraftig strøm og surfeforbud på den siden av piren som jeg lå på, så badevakten løp stadig opp og ned på stranden med sin røde bøye for å håve inn folk som var for langt ut i vannet. Underholdende. Følte nesten jeg hadde havnet på stranden under en innspilling av Baywatch. Prøvde å få bilde av badevakten in action - men rakk det ikke før han hadde løpt forbi. Det får duge med bilde av bilen og tårnet i stedet.
Det har vært en utrolig deilig helg, men både fest, strand og generell trivsel. Det er ikke så hardt å være her når man har noen pustepauser som denne innimellom. Ok, så er det litt stress å måtte opp mens det fremdeles er mørkt og andre mennesker fremdeles ligger og sover, men det er spennende å se hvor godt man faktisk takler forskjellige situasjoner. Jeg vet jo at dette bare er for en periode, og hver gang det er tøft, minner jeg bare meg selv på at jeg har valgt dette helt selv. Og jeg liker det.
And remember: Objects in mirror are closer than they appear!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar