History & physical.

Ukens høydepunkt: Nye briller! Klart syn er undervurdert... :)

Rar og annerledes uke. Jeg trodde jeg skulle få masse ekstra tid, siden dagene har vært atskillig kortere enn de første to ukene. Det jeg glemte å ta med i regnestykket var at de timene vi hadde ekstra per dag på sykehuset, er timer jeg nå bruker på å sove...

Vi har altså vært på UCI Family Health Care Center i Santa Ana denne uken. Har sett massevis av pasienter, og selv om det er moro, føler meg hele tiden under gjennomsnittet intelligent... Frustrerende følelse. Det er rett og slett ganske vanskelig å sjonglere to/tre språk, samtidig som man skal prøve å ta en decent history & physical (H&P) samt gjenfortelle historien til store, skumle overleger som stiller vanskelige spørsmål man ikke klarer å svare på. Midt i all forvirringen på onsdag klarte jeg å oversette en spansk setning til norsk til min amerikanske turnuslege... Hodet snurrer. Det som irriterer meg mest er at det ikke nødvendigvis er kunnskapen det skorter på (jeg vet da hvordan man skal ta en H&P på norsk), men evnen til å holde orden på altfor mange ting på en gang og i tillegg å klare å fange riktig tanke og ytre den til riktig tid. I tillegg er systemet deres helt utrolig tungvint, og ting tar latterlig lang tid. Når det er mye pasienter, er det full rulle og veldig moro. Når det er få pasienter, er det mye venting, mye loking og utrolig mye gammeldags og tungvint papirarbeid. Som medisinstudent er man selvfølgelig nederst på rangstigen, og vi brukes stort sett til arbeidsoppgaver som ingen andre vil ha. Faxing av papirer, hjernedød skriving og utfylling av skjemaer. Godt er det at turnuslegen som har ansvaret for oss synes at vi er "AWESOME!!" uansett hva vi gjør, og uansett hvor dumme vi er. Klamrer meg til det, selv om jeg vet at hun sier AWESOME om alt, også ting som åpenbart ikke er det...

...og ikke minst kjøpe kaffe til alle legene...

Likevel er det bare å nyte korte dager mens vi kan. Det er ganske mye roligere, og det er deilig å kunne sove til 0630 (!). Vi får masse pasienterfaring og bøttevis av trening. Det er litt kjedelig å være sekretær for residents, men det er jo bare sånn systemet er her.

Fredager er forelesningsdag, og eneste dagen i uken vi møter de andre studentene som har OB/GYN-rotasjonen sammen med oss. Det hjalp veldig å være med på fest forrige helg, nå er vi liksom innenfor. Etter forelesning på fredag dro vi alle sammen og spiste lunsj på Bruxie's Waffle Sandwich i Orange. Visstnok er det en American classic å spise waffle og fried chicken sammen. Mulig folk som har bodd i USA ikke lar seg overraske, men dette var nytt for meg (selv om jeg innerst inne ikke akkurat er sjokkert - det finnes rarere mat her borte enn det..) Men, du verden, så godt det var. Kjente at arteriene mine tettet seg mens jeg spiste, men det er visst "the best part of it all".. Snadder.

At Bruxie's :)

Waffle, fried chicken, cole slaw, chili honey - NAM!

Kjedelig å ha fredagsfølelse når man vet man skal opp supertidlig på lørdag også, til en tolvtimersvakt på føden for første gang. Heldigvis ble det en morsom dag, med akkurat passe tempo etter min smak. Emosjonell som jeg er, måtte jeg selvfølgelig felle en tåre eller tre da den første babyen kom. Litt mindre hyggelig reaksjon da jeg var med på en omskjæring en time senere og nesten gikk i bakken... På fødsel nummer to fikk jeg være med å hjelpe til på deler av den. Denne gangen klarte jeg å ikke sippe :) Dagen fløy av gårde, og plutselig var den over. 

Nå er det leggetid. Igjen. Planen var Disneyland i morgen, men vi dropper det til fordel for fornuftige aktiviteter som lesing, trening, skyping, og ikke minst vask av leilighet. Vi gikk i går endelig til anskaffelse av dusjforheng på badet, for å gjøre noe fuktproblemene vi har hatt. Hjalp tydeligvis ikke nok: for tredje lørdag på rad dukket det opp en liten hvit kar i hjørnet bak toalettet.

Lørdagssoppen..

 Bare tre uker igjen til første rotasjon er over! Skjønner ikke hvor tiden blir av...