Litt nicavett - svett uansett...

Jeg har flyttet til et varmt land, en varm by. For å være nøyaktig, den varmeste byen i hele Mellomamerika. Det er det ingen tvil om. Svetten renner, og jeg er ikke alene om å ha det slik. Jeg har aldri sett makan til antall statusoppdateringer på Facebook om svetting, klamhet og utmattethet. Det er klart jeg har full forståelse for at dette høres ut som klaging for folk som sitter hjemme i Norge og fremdeles fryser på tærne på grunn av slapsete og våte sko, og som sikkert begynner å bli forkjølet fordi de valgte å droppe stillongsen den første dagen med sol i håp om at det begynner å likne på vår. Jeg beklager det. Jeg vet dette er selvvalgt og at jeg ikke har grunn til å klage. Men jeg gjør det. Eller, jeg vil heller si det slik at jeg velger å bruke et blogginnlegg på å få dere der hjemme til å forstå at det faktisk kan bli for varmt, eller demasiado calor som vi sier her nede. For å illustrere dette har jeg laget en liten liste:

Du vet du bor i León i mars når:

...folk spør om du har dusjet etter en løpetur på tredemøllen.
...du kan vri opp t-skjorten og håret etter en tur på byen.
...det ser ut som du har tisset på deg etter å ha sittet mer enn fem minutter på en plastikstol eller et sete på bussen.
...svetting på ryggen innebærer at hele overdelen skifter til mørkere farge. Små flekker eksisterer ikke lenger.
...du gruer deg til å skifte klær - de du har på vil ikke av, og de som skal på vil ikke på.
...du har blitt immun mot svettelukt.
...du skulle ønske du hadde kraftigere øyebryn som kunne tatt av for solkrem/svettekombinasjonen som hele tiden renner ned i øynene.
...du skulle ønske det fantes egen deodorant for overleppen, da svettebart er fullstendig uungåelig til enhver tid.
...t-skjorten du har på ser ut som den er laget i batikkmønster, men i virkeligheten er det bare flere årganger svette som har tørket på ulik tid som har bidratt til mønsteret.
...du blir igjen i kinosalen selv om filmen er forferdelig dårlig fordi det er aircondition der, og tanken på å gå ut ikke er til å holde ut.
...du innser at klærne dine har blitt større, selv om du bare spiser carbs og ligger på stranden.
...du drikker 5 liter vann om dagen, og likevel er tørst.
...du nesten begynner å grine når strømmen går midt på natten og viften slutter å dure. Spesielt hvis det er lenge til vaskedamen skal skifte sengetøyet ditt.
...du endelig forstår hvorfor i alle dager Nicasedlene er laget i plastik - de hadde gått i oppløsning i lommen om de hadde vært av papir.
...du innser at man kan produsere svette fra alle porer i kroppen, og oppdager svetteperler på steder du ikke trodde det var mulig - det være seg leggen, håndflatene, magen eller skuldrene.

Sånn! Det er ikke synd på meg. Jeg vet det. Men sånn er det nå en gang. Det kan bli for varmt. Og varmere skal det bli. Gleder meg til førti-pluss om noen uker. Den tid, den sorg. Nå er det fest og St.Paddy's day her nede. Klar for grønn aften og mer svetting. Hasta pronto!