Feliz Semana Santa!

Denne uken har gått så fort at jeg ikke vet ordet av meg. Kort fortalt kan det vel oppsummeres i litt strand, mye svett by med leche con banano y piña (som sikkert høres udigg ut, men fytti som jeg skal lage det i blenderen når jeg kommer hjem - til alle som vil..) og bagels på Cafe Rosíta og det som ellers foregår der - lesing. Camilla og jeg har prøvd vårt beste å høre hverandre i så mange uregelmessige og regelmessige verb vi kan. Varmen knekker oss i blant, men jeg merker det hjelper på skillsa. Det begynner å bli mange verbtider, men det er ganske enkelt slik at hvis man kan verbene i dette språket, kommer man utrolig langt. Jeg kan ikke fatte at det går an å gjøre et språk så kort og greit og likevel så vrient. På norsk bruker vi helt vanvittig mange ord for å si noe, mens på spansk bøyer man bare verbet eller verbene man ønsker å bruke, og hiver på noen pronomen sammen med verbet. Setningene blir mye kortere, og jeg synes det er litt kult. Glosene kommer av seg selv, og svært mange ord er latterlig logiske. Det er mye å holde styr på, men jeg merker at jeg er i ferd med å bli bedre i spansk, og det kjennes bra. Jeg har til og med klart å bestille både tur- og returbillett til Guatemala uten å bruke et eneste ord engelsk (ikke at det hadde vært til noe særlig hjelp uansett..). Damen i disken forstod i allefall hva jeg sa. Det kan man like.

Ellers har det skjedd særs lite siste uken. Har fått skypet med gode mennesker, og kjent på litt hjemlengsel. Det gjør ingenting. Jeg vil ikke hjem, men det er godt å tenke litt på det man savner hjemme, også. Og selv om livet her går strålende uten alle dere der hjemme, er det hyggelig å vite at man har noe å komme hjem til. Lå i hengekøyen på skolen i dag og drømte om Oslosommer og alt den har med seg. Reker og hvitvin, sene kvelder på terrassen i Hegdis, parkhenging, utepils, mammas stekte makrell og jordbær til dessert, hopping fra klippene på Kalvøya, båtturer til øyene i Oslofjorden, sløve dager, varme bakgårder, god musikk og gode venner. Jeg tror dette kan bli en bra sommer. Likevel har jeg innsett at det er viktig å ikke tenke for mye på slikt mens jeg er her. Plutselig er jeg hjemme igjen, og savner León og menneskene her i stedenfor (for ja, det er menneskene jeg kommer til å savne herfra også. Byen er fremdeles slik som jeg beskrev den i forrige innlegg..) Klisjé: Man vet ikke hvor bra man har det før man kommer vekk fra det og har tid til å tenke over alle de gode tingene. Ok, jeg kan si det nå: Jeg savner dere, os hecho de menos!

I tillegg til hjemlengsel, svette studier og merkelige melkedrikker, har jeg også utforsket spansk og latinamerikansk musikk spesielt mye denne uken (mer enn bare å overhøre det overalt, jeg har faktisk gått aktivt inn for å høre på disse greiene..). Her i León (og formodentlig i de fleste andre land i denne regionen) går det i følgende sjangere: Salsa, bachata og merengue. Musikk som det ikke er mulig å danse til alene. Ganske moro. Jeg har ikke gått på noe kurs, men det er bare å ha grunntrinnene inne og vrikke vanvittig med hoftene, så går det stort sett fint. I tillegg til disse klassikerne er den store hiten på diskotekene den grusomme musikksjangeren REGGAETON. Hjælp og hjælp. Det verste er at med litt rom innabords, er det skummelt hvor lett man begynner å vrikke på alt som er i takt med denne musikken og ender opp med påfølgende klissvått hår og sminke som renner ned på haken. Men i min søken etter ordentlig musikk, og å slippe reggaeton, fant jeg litt spansk (ikke latinamerikansk) musikk underveis. Det er noe med denne spanske gitaren, altså. For ikke å snakke om språket - du verden så godt det gjør seg i sanger. Jeg kjenner at jeg ikke er ferdig med denne kulturen, enten det er Latin-Amerika eller Spania. A mí me gusta mucho. La musica, la cultura, casi todo (utenom ekle gutter som kysser, plystrer og omtrent hiver seg ut av bilen sin eller av sykkelen når det går lyse jenter (chelas) forbi.). Anywho:  her er en sang jeg fant i går og liker veldig godt, og som kommer til å bli med meg på ferie.

Jeg må legge meg nå. 14 timer busstur venter om kun fire timer. Det skal bli litt digg med aircondition og behagelige uklamme busseter i så mange timer. Jeg håper bare alt går knirkefritt. Alle jeg har snakket med om Guatemala har sagt at jeg må være forsiktig; "Cuidate, Guatemala es muy peligroso". Optimist som jeg er, regner jeg med at det går bra, men jeg merker jeg er ganske fornøyd med at vi er seks stykker som reiser sammen, og at to av folkene er gutter. Turen går først til Monte Rico, en liten standby på Stillehavskysten, og etterpå til den gamle hovedstaden Antigua. Påskefeiringen er SVÆR her, og jeg gleder meg til å se det live. Å slippe unna León blir også ganske digg. Med så mange fridager er visst stort sett alle i byen drita hele uken, de fyllekjører og fyllebader i de enorme bølgene om natten - flere dør denne uken i ulykker enn hele resten av året. Ikke bra. Håper Guatemala blir bedre.

Mens dere andre er på vei til trygge og gode norske fjell eller tilbringer første helgen av påsken fyllesyke, kommer jeg til å sitte med en god mix av DeLillos og nye latinotunz på øret på vei til skumle Guatemala. Jeg kommer til å tenke på dere.

God påske alle sammen!