Litt av en reise! Startet med salsakveld på Olla Quemada, og endte dermed opp med så mye som 3 timer søvn. Ble vekket klokken 3.15 av Marit, skjønte ingenting. Hadde ti min på å hive med meg tingene og smøre mat. Vi hadde fått beskjed om å møte opp 45 minutter før bussen skulle gå, og endte opp med å sitte halvannen time på en råtten shellstajon utenfor León midt i svarte natten. Her kom verdens mest drita kar bort til oss, og vi fikk oss en ny og plagsom bestevenn. Det var et øyeblikk jeg trodde han skulle åpne smekken, smelle ut utstyret og urinere over oss alle sammen. Sjarmerende. Bussen kom til slutt. Sykt behagelig, god plass. Sove! Iskaldt, etterfulgt av altfor varmt. Første Grenseovergangen tok sykt lang tid. Sov gjennom hele Honduras, kanskje like greit. Leste bok gjennom hele El Salvador, Broken Paradise (anbefaler den til alle!!), og forsøkte mitt beste å ikke grine så alle så det. Sykt trist bok, men av de beste jeg har lest.
Guatemala City var kaldt, og de som skulle hente oss var over en time forsinket. Da de endelig kom, ble vi stappet inn i en minibuss som må ha vært bygget for pygmeer eller kortvokste. Sovnet likevel, med Bo Kaspers på øret. Tok en time å vekke vakten på hostellet, men etter 24 timer på reise orket jeg ikke å irritere meg i det hele tatt. Likevel må det nevnes hvor usannsynlig digg det var å legge seg i den småshabby sengen i den enda mere shabby bungalowen vi hadde booket. Hotellet forøvrig var ganske fint, med privat svømme-(vel, egentlig plaske-)basseng til to og to bungalower.
I Monte Rico er det lite å gjøre. Veldig lite. Tre dager her holder i massevis. Jeg er glad i å slappe av, men dette ble i overkant slækt. Når det i tillegg ikke er annet enn saltvann i dusjen, begynner man etter tre dager å kjenne seg ganske møkkete. I følge vår "reiseleder" Knut er dette vanligvis et rolig sted, men nå er det Semana Santa og det kan virke som om alle i hele Guatemala er her. Guatemaltecas fra hele landet er her med hele storfamilien, kjølebagger, stereoanlegg med grusom reggaetonmusikk og tusen flyteleker i alle basseng. Bestmødre, barnebarn, onkler og tanter i lystig og fuktig lag. Litt stress. Siste dagen byttet vi rom. Mye freshere, med flaggermus i taket, rotte på badet, MEN aircon. Alle hjerter gledet seg til å slutte å svette. Alle klærne var våte, litt av svette, litt av saltvann og det faktum at ingenting tørker på grunn av den høye luftfuktigheten.
Etter det som ble en ganske fuktig siste aften, var det herlig å rette nesen mot Antigua. Shuttlebussen hentet fem slitne Skandinaver i ti-tiden på formiddagen, og snaue fire timer senere var vi i den gamle kolonibyen som står på UNESCOS verdensarvliste. DET skjønner jeg. For et fantastisk sted! Det er rent her, menneskene er hyggelige og det finnes masse å se og gjøre. I tillegg er temperaturen helt utrolig. Tenk deg en flott sommerdag i slutten av august. Du er ute hele dagen og trasker rundt i shorts eller kjole. Når solen går ned, er det såpass kaldt at du må ha på deg en langermet genser, men det gjør ingenting fordi luften er så frisk og herlig. Sånn her det her. Hele året. Det lukter til og med sensommer her.
Det er i tillegg helt vanvittig mye å handle her. Hjelpes! Masse smykker, skjerf, klær, alt mulig. Mye er laget av Mayaer. Vanvittige farger, og utrolig mye fint. Jeg kjenner det brenner ganske bra i lommen.. I tillegg er det nå Semana Santa, og Antigua er en by folk valfarter til i denne høytiden. De smale brosteinsgatene er fulle av blomsterdekorasjoner, det henger pynt overalt og det går flere katolske prosesjoner gjennom gatene hver eneste dag. Det kryr av folk, Mayaer i sine folkedrakter, masse barn kledd ut som Jesus og Jomfru Maria. Det er matboder med alt fra pølser og sandwitcher til snop, popcorn og frukt. Alle barna løper rundt i sine litt for store kostymer og spiser is og klager over at de er slitne etter å ha gått så lenge i tog. Jeg får en underlig assosiasjon til 17.mai, faktisk...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar