El último fin de semana.

Med nytt og blondt hår og en god natts søvn innabords etter skriflig eksamen var det lite som fristet mer enn å treate seg selv litt ekstra med en dag ved bassenget på San Cristóbal. Anti-Bakke og jeg stod opp kjempetidlig, spiste verdens beste frokost på PureEarth Café og kastet oss i en taxi til hotellet. Vi var nesten alene der i begynnelsen, men flere dyr beveget seg mot vannhullet i løpet av dagen. Som Anne sier: living la vida grasa; vi har det ikke akkurat vondt her nede.

Kelnere som bringer maten til oss...

 ..mens vi ligger nøttebrune og slikker de siste solstrålene før hjemreise, gode venner og sladder ved bassengkanten er ikke akkurat å forakte. 

..og med iPhone og trådløst nett er det ikke engang noe problem å holde seg oppdatert på hva som skjer i resten av verden dersom dette skulle være ønskelig...

Etter å ha snakket om å skulle dra på en veldig bra restaurant her i byen i flere uker, klarte vi endelig å få ut fingeren og gjøre det. Cocinarte var fantastisk, både mat, vin og drinker. Det ble fort stemning for å dra ut, særlig for oss som ikke hadde vært ute dagen før på eksamensfesten, og etter middag begav vi oss dermed til Via Via der vi begynte på rommen. Det er klart det ble fuktig, og kvelden var definitivt preget av at det kun var jentene som var ute. Mye lættis, mye sladder og generelt en stemning jeg ikke har opplevd ute på byen her nede tidligere. Plutselig begynte jeg å kjenne at nå nærmer det seg virkelig slutten på oppholdet mitt her nede, og jeg hadde flere øyeblikk da jeg var litt halv-emo i går kveld. Men det er vel lov, det er alltid trist å reise vekk fra noe sånt som dette. Heldigvis er det mange som bor i Oslo, mange som skal på besøk til Oslo, og mange som jeg allerede har planer om å reise på ny ferie med ved en senere anledning.

I et desperat forsøk på å gjenskape magien fra gårsdagen, prøvde vi oss på San Cristóbal i dag også. Ikke lurt. Ca tolv storfamilier hadde okkupert hele området, og det var skriking, hoing, plasking og bråking på et desibelsnivå et par hakk over min toleransegrense. Det er surt å betale fire dollar for to kleine timer i en dyrehage der alt man ønsker er litt fred og ro og muligheten til å kunne snakke litt spansk. Jeg ligger nå rett ut på sengen min med rom-hangover og satser på at pizzaen på BigFoot er like god som den pleier i kveld. Muntlig eksamen er på tirsdag, og jeg er så lei av å snakke om de to bøkene vi har lest, Frida og Kosei, at jeg nesten spyr. Heldigvis er jeg først oppe på tirsdag og dermed ferdig klokken 8.30. Etter det er det bare kos igjen. Og pakking.

Hasta luego!