Skriftlig eksamen er over, 10 studiepoeng unnagjort. Etter å ha sittet inne i verdens mest behagelig tempererte lokale hele fredag formiddag, var det rett og slett grusomt å gå ut av eksamenslokalet for å levere. De siste dagene har vært rekordvarme, med temperaturer rundt 40 grader selv i ellevetiden på kvelden. Det merket man spesielt godt da Anne og jeg bestemte oss for å premiere vår egen eksamensinnsats ved å dra på ekte nicaraguansk skjønnhetssalong for å stripe håret. Til den rystende prisen av 120 norske kroner er man villig til å trosse noen ekstra varmegrader for å bli litt penere. Håret har, som så mye annet kosmetisk her nede, gått for lut og kaldt vann. Det var definitvt på tide å gjøre noe med det. Du vet det er på tide å klippe seg når frisøren ber om å få lov til å gjøre det gratis...
Skjønnhetssalong Nica-style er litt annerledes enn hippe og trendy friøsrsalonger hjemme i Oslo der man omtrent føler man må unnskylde at man ber folk om å fikse håret sitt. Mens Anne satt og ble stripet, bestemte den erfarne frisøren å kjøre bestemoren sin en liten tur, og komme tilbake et par timer senere. Resten av stripejobben ble da overlatt til en jente som var yngre enn meg, og som ikke akkurat så ut som om hun visste hva hun drev med. Vi trøstet hverandre med at det bare kostet 120 kroner, og at i verste fall får man reparere når man kommer hjem til Norge. Likevel var det en smule frykt i stemmen til Anne der hun satt som et juletre med folie i håret og svetteperler i pannen.
Etterhvert skulle det vise seg, på tross av vår tvil, at disse menneskene faktisk visste hva de drev med. Striper, farging, føning, alt gikk bra. Det tok bare tid - som alt annet i dette landet. Hva skal man med flere enn én vask i lokalet, for eksempel? Hvorfor ikke bare la den hvite turisten sitte i et hjørne og vente litt lenger, med fullt av peroksyd i håret, mens et par andre av Nicadamene som er der skal vaske håret først? Jeg var litt nervøs for å bli platina en stund... Og i en by der det er vannmangel hver eneste dag, vet man aldri om man har nok vann til å skylle ut fargen heller. Den store bøtten med ekstra vann som stod ved siden av vasken var i ferd med å gå tom da det var min tur. I løpet av tiden vi satt der fikk vi virkelig observert latinoversjonen av det jeg vil kalle prototypen på beauty salon: Damer i alle stoler med diverse saker og ting i håret. Noen fønes, andre klippes, andre farges, noen får pedikyr og andre manikyr. Alt foregår på et bittelite område og alle snakker om det siste sladderet. Selv om jeg følte meg helt usannsynlig ufresh der jeg satt, gjennomvåt av svette etter å ha sittet over en time i en skinnstol og med sølvpapir i håret, var det en fantastisk opplevelse å ha vært med på. Fine på håret ble vi begge to også.
Fire timer tok det. Og etter en kjapp dusj var vi klare for å feire at eksamen var over. Da er det flott at lyset går i det man skal barbere leggene og sminke seg. Begge handlinger ble utført etter forholdene, med et ganske middels resultat. Nevnte jeg forresten hvor varmt det har vært de siste dagene? Prøv å stresse deg gjennom dusjen, sminking i bekmørket og ta første og beste taxi til eksamens-pizzakveld for kun å finne ut at man ikke hadde trengt å sminke seg, heller ikke å ha håret løst for å vise det frem, eller å pynte seg over hodet. Det var god pizza og altfor godt med kald pils, men det ble en tidlig kveld. Jeg beklager, men jeg orker faktisk ikke dra på diskotek når det er førti grader. Da er det bedre å legge seg tidlig etter en dag med mange inntrykk og heller være klar for det som skulle bli en lørdag for historiebøkene... More will come.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar