Hjemlengsel?

Når det nå er i ferd med å nærme seg TI uker siden jeg reiste fra Tigerstaden, er det klart at det dukker opp tanker om hva som venter når jeg kommer hjem. I løpet av oppholdet her nede har jeg hatt noen snev av hjemlengsel, men det har aldri vært uutholdelig, og jeg stortrives med å være her. Noen dager med litt under 40 varmegrader klarer ikke å skremme meg så lett. Når jeg da en gang likevel har lidd under følelsen av å savne det som er hjemme, har det hjulpet å tune inn litt DeLillos på øret og kikke på gamle bilder på Facebook. Rett før påske var jeg likevel litt demotivert og lei. Ikke av folk, men litt av León, men mest av ikke å kunne være med på alt som skjer hjemme i Norge. Etter ti dager i Guatemala har jeg nå kommet tilbake til León og innsett at det er under fire uker til jeg kommer hjem! Plutselig ble følelsen jeg hele tiden har hatt av at det er dødslenge til jeg skal hjem omgjort til en følelse av desperasjon over at jeg ikke skal være her lenge nok. Jeg lider plutselig av to typer hjemlengsel - en til Norge og en til León. Derfor har jeg, som det listemennesket jeg er, laget en liten liste over bra og dårlige sider av León, samt hva jeg gleder meg mest til når jeg kommer hjem.

Dette blir bra å reise fra:
...Svette netter med dårlig søvn og et treskeverk av en vifte.
...Klåfingrete, plystrende og ropende Nicagutter.
...Ekkel og fet Nicamat som gjør at magen ser ut som en ballong til enhver tid.
...Sukker - ja, for det er sukker i ALT!
...Å vaske klær for hånd i en altfor lav vask, med kaldt vann.
...Det ekle kjøkkenet på Casa Santiago
...Generelt slitne hosteller, ekle bad og toaletter.
...Vannmangel som gjør det vrient å dusje, for ikke snakke om å dra ned i do.
...Alle former for overdreven svetting - svettebart, sittemerker, armhuler, nakke, rygg, legg osv.
...Svære lastebiler med fem tonn høytalere som kjører rundt i byen og spiller reggaeton mens noen snakker altfor høyt.
...Løshunder og hundebæsj.
...Metro Spa - verdens ekleste treningssenter.
...Følelsen av utrygghet når man skal hjem om kvelden.
...Reggaeton.

Dette kommer jeg til å savne:
...Toña, Victoria og Flor de Caña.
...At pilsen koster 6 kroner på byen, og en flaske rom 40.
...Å kunne gå i sommerkjole hver dag.
...Å ligge på stranden på Las Peñitas.
...Helgeturer til Casa Rigo.
...Granada.
...Bade i Stillehavet.
...Å være brun hele tiden, selv om man ikke jobber så veldig for det.
...Pizzakveld på Pure Earth Café, der man får pizza og mojito for 40 kroner.
...Comedor Lucia - spis deg mett til middag for 10 kroner.
...Lesedager på Cafe Rosita.
...Leche con banano y piña.
...Gallo Pinto (jepp, det er sant!)
...Å snakke spansk.
...Salsa, bachata og merengue - selv om jeg ikke kan danse det så bra.
...Heite backpackere...
...Alle de fantastiske menneskene jeg har blitt kjent med!

Dette er det jeg gleder meg mest til å komme hjem til:
...DERE!
...Familien, såklart, i hele sin utstrekning.
...Kantina på PK (!).
...Anestesien.
...Grovt brød, knekkebrød og appelsinjuice med fruktkjøtt UTEN sukker.
...Makrell i tomat.
...Mammas hjemmelagde jordbærsyltetøy.
...Filterkaffe.
...Reker, hvitvin og iskald pils.
...Aker Brygge.
...Uteserveringen på Rust.
...Oslofjorden.
...Sushi.
...Tasty Thai.
...Frognerparken.
...Frognebadet.
...St.Hanshaugen.
...Frokost på Åpent Bakeri.
...Smågodt.
...Kaffebrenneriet.
...Sene kvelder på terrassen i Hegdis.
...Matbutikker der man finner alt man vil ha.
...OVN, så jeg kan bake!
...Jogge ute uten å bli påkjørt.
...Varmt vann i dusjen.
...Sengen min, dynen min og puten min.
...og helt latterlig mange andre ting.

Tiden går så fort, og jeg skal prøve å få så mye ut av den som mulig nå. Eksamen i spansk er om to uker og etter det kommer 1.mai fort nok, og da er det slutt på Nica, på folket og feriefølelsen. Bare litt New York, og vips, så er jeg hjemme!

homesick
cause I no longer know
what home is