Farger, folk og festival - Antigua i bilder.

Her kommer resten av historien fra Guatemala - med bilder!

Foruten å handle litt for mye og "feire" påske i Antigua, har vi trasket mye rundt. Det å være fem på tur har vært veldig greit, for vi har alltid kunnet dele oss hvis det har vært ulike ønsker eller behov, men vi har også kunnet traske endel sammen. Første dagen var Snorre, Emma og jeg ute og så oss om, shoppet litt og drakk kaffe.

Gate i vakre Antigua.

Meg som lukter litt på blomster,

og Emma på det første hostellet vårt.

Snorre og meg i hovedgaten.

Vi fant en gammel ruin og kikket litt på den, utsikten og tok litt for mange bilder. Her er noen av mine favoritter:

Mer blomsterlukting...

Emma og Snorre skuer utover Volcan Fuego.

...og enda mer...

Gamle ruiner

Hoppe!

De siste dagene i Antigua var kraftig preget av Semana Santa, og vi var nysgjerrige skuende. Torsdagen trasket vi rundt og kikket litt på kirker og byen og slikt. I Iglesia de la Merced, som er stor og lå nærmest hostellet vårt, var det svære utstilliger med prosesjonsstatuer og offergaver i form av alt fra frukt og brød til egen bløtkake med Jesus på.

Liten gutt i påskekostyme på plassen foran Iglesia de la Merced.

Langfredag tok det helt av. To helt ENORME prosesjoner fra det største kirkene i byen møttes på torget og gikk hver sin runde. Grovt regnet vil jeg anslå at det var over 100 000 mennesker på det lille området Parque Central utgjør i Antigua. Vi var fanget i midten av det hele, og hadde dermed en vanvittig utsikt.

MANGE mennesker!

Jeg som lurer på hva som skjer der borte..

Korsfestelsen iscenesatt.

Parque Central og MYE mennesker-

Enorme dukker iscenesatt i påskeevangeliet ble båret på enorme trebårer, og alt fra unge gutter til gamle menn deltok i bæringen. De så ut som de holdt på å kollapse, men hva vet jeg, man skal vel lide i denne høytiden.. Alle menn og kvinner som deltok i toget var kledd i sorte kostymer, det var røkelse overalt, og skummel hornmusikk ble spilt mens prosesjonen gikk forbi. De kreftene hvert enkelt menneske bruker for å bære disse bårene og de verdiene som ligger i hver enkelt lille detalj i dem er helt utrolig imponerende. Det er pompøst, overdådig og etter min smak i overkant grotesk. Likevel er det en folkefest, og en gledens tid. Merkelig kombinasjon. Noe av det vakreste jeg har sett er alle familier og venner som samarbeider om å lage svære blomsterdekorasjoner i gatene. For noen virker det som om dette er høydepunktet. Barn og voksne sammen pynter med furubar, blomster, farget sagflis og andre ting i de flotteste mønstre og motiver. Hele byen lukter av barnåler og friske blomster, og små og store er ute hele dagen og natten for å gjøre dem ferdig, de spiser sammen, hører på musikk og hjelper hverandre. Ganske flott. Bare synd disse dekorasjonene varer i nøyaktig en natt.

Liten gutt som hjelper far å vanne...

En av maaaange vakre dekorasjoner..

..og den som etter min mening tok kaka...

Antigua har vært en av de mest spennende opplevelsene jeg har hatt på lenge, og jeg er vanvittig glad for at jeg dro. Vi var nok en dag for lenge. Etter litt for mye shopping og trasking i 500 år gamle brosteinsgater, begynte flere å bli litt lei, tror jeg. Likevel tror jeg ikke at jeg er ferdig med Guatemala. Dette er et land som har så mye å by på at det definitivt ikke holder med en drøy uke. Det får bli mer en annen gang.

Det føles godt å være hjemme igjen i León nå, etter en utrolig lang bussreise. Vi stod opp fire søndag morgen, og ble plukket opp av shuttlebussen som skulle frakte oss trygt ned fra fjellene til Guatemala City der bussen gikk fra. Tre filmer senere var bussen i San Salvador, og vi rakk såvidt å komme av bussen, før neste buss til Nicaragua kom og plukket oss opp igjen. Jeg har sovet litt, men også sett et flertall vanvittig dårlige spillefilmer, håndplukket av de bortskjemte rich-kidsa på 1.klasse i bussen.  Jeg kan ikke få sagt nok hvor ufattelig knirkefritt denne reisen har gått. Det er nesten så jeg ikke har hatt nok bord å banke i, men nå som jeg er hjemme igjen kan jeg prise meg lykkelig over tingenes tilstand. Jeg har følt meg trygg til enhver tid de siste ti dagene. Bussen har gått (omtrent) når den skal. Det har ordnet seg med bosted, ingen har blitt ranet eller frastjålet noe, og jeg tror jeg snakker for hele reisefølget mitt når jeg sier at dette har vært en vanvittig flott ferie. Her er vi, i skikkelig Abercrombie&Fitch-stil:

Snorre, Emma, Linn og Marit i sliten dørkarm.

Og der fikk jeg være med også :)